Gamle bygninger og ting har alltid fasinert meg, særlig håndverket. Derfra kom trangen til å utvikle et nytt hyttekonsept. Jeg ville skape noe basert på det jeg syntes var viktig, så greit ut og samtidig dra med litt historie i tradisjonell byggeskikk. Klassisk stil med gode materialvalg går aldri av moten. Samtidig er det en dyr måte å bygge på og tilpasningene koster i forhold til og lage 10 like bygg, forteller Tor Sigve og begrunner det med at drivkraften ikke nødvendigvis er å bygge mest mulig eller og tjene mest mulig. – Det betyr mye å få til noe som folk liker og setter pris på, sier han.

Magasinet spurte Tor Sigve hva som driver ham og hvorfor han startet med Sinneshyttå.

Men historien om Tor Sigve og Sirdal startet lenge før det. I det han kaller de «litt dårlige tidene på begynnelsen av 90-tallet» flyttet han hjem. I mangel av tømrerarbeid jobbet han i Ålsheia og mye annet rart, før han begynte med oppgraderinger av de gamle 60-tallshyttene som trengte nytt bad og kjøkken. Etter det ble det mest byggearbeid.

Brøt barrierer

I 2002 startet han opp på Degodden, med et krevende hyttefelt som Solhytten ikke så syn på.

– Da hjelper det å ikke være klar over hva man går til, sier Tor Sigve og rister på hodet.

Men det gikk greit og de skaffet seg flere tomter, og de brøt en del barrierer i Sirdal når det gjaldt tilpasning til markedet; økt areal, anneks og garasjer i tilknytting til hyttene.

– Tenk at i 2002 så måtte vi krangle med kommuneadministrasjonen om og få anlegge vei til døra på hytter, det er jo umulig og tenke den tanken i dag, ler Tor Sigve og innrømmer at det er fort gjort og glemme at for 20 år siden var en kamp både med kommuneadministrasjonen og fylkeskommunale etater. Artig å tenke tilbake på, men ikke fullt så moro der og da, minnes Tor Sigve.

Lokalpatriot

Tor Sigve er opptatt av at Sirdal skal være en levende bygd både for fastboende og turister. – Det at vi bor og har røttene i Sirdal gjør at vi tenker langsiktig på det vi gjør, i ei lita bygd er alt avhengig av alt og alle. Det gjør også at vi må være villige til og ta en for laget av og til.

– Hvorfor er du så engasjert?

– Det er jo fordi jeg stortrives her, liker folka, turistene og naturen som er rett rundt dørene. Da blir en jo også engasjert i det som skjer og ønsker at neste generasjon skal bo og leve godt her, sier han og begynner begeistret å snakke om alle aktivitetene han er engasjert i og for: Skilag, Skistadion, Sesilåmi, Sirdal Ski «på et vanvittig høgt nivå», Linda Grubben på Landslaget, det store skiskytteranlegg på Tjørhom der det legges ned et hav av dugnadstimer … for ikke snakke om Handleriet, en plass for butikker, bakeri, kontorfellesskap og miljøfaktor: «Det er jo vanskelig og regne hjem slike prosjekt, men nå var tida overmoden for og få til noe.». Og Slottet «som me jo også har våre med på» har vært et givende prosjekt.

– Det er jo slik at når en kommer fra ei bygd, blir en fort engasjert i mangt og mye og da blei det litt politikk også oppi det heile, og jeg hører jo stadig det at jeg var imot hyttebygging på tidlig 90-tall som et paradoks oppi det heile, og det er det kanskje. Samfunnet endrer seg fort, og en blir jo realitetsorientert, når en må skape seg et levebrød i disse dalstrøka, smiler lokalpatrioten og gründeren.